Det samme skade-panoramaet har man innen håndball. Her er det spesielt jenter/damer som utsettes for fremre korsbåndskader. I alpint er knærne spesielt utsatte både som følge av fall der man kan få bruddskader eller vridningsskader som kan gi skader i båndapparatet og menisker. I tillegg er det også belastningsskader i strekkeapparatet som kan gi problemer i form av JUMPERS KNEE (hopperkne) og Mb SCHLATTER som er en skade ved innfestingen av ligamentet på skinnbenet. LANGDISTANSEKNE er et problem som først og fremst rammer de som løper langt og er en belastningsskade som affiserer tractus iliotibialis som er det faste, fortykkete båndet som man kan kjenne på utsiden av låret.

Andre plager i kneet utgjøres av plager rundt kneskjellet og er typiske belastningsskader.

For å forstå hvorfor kneet er så skadeutsatt, må man forstå kneets anatomi.

Kneet er et hengselledd som består av to knokler, nemlig lårbenet (femur) og skinnbenet (tibia). Pga den dårlige tilpasningen av leddflatene, er det lagt inn to halvmåneformete bruskbiter som kalles MENISKER. Disse har som hovedoppgave å øke kneets stabilitet. Derfor er det viktig at man bevarer så mye av meniskene som mulig viss disse skulle bli skadet.

På hver side av kneet er det et SIDELIGAMENT som skal beskytte kneet for sidevegs instabilitet. Inne i selve kneleddet er det to KORSBÅND som skal forhindre lårbenet å skli fram eller bakover i forhold til skinnbenet som anatomisk sett har en relativt flat leddflate.

I tillegg til de to beina som utgjør kneets hengselledd, er det en tredje knokkel som er viktig, nemlig KNESKJELLET / PATELLA som glir i en fure mellom de to KONDYLENE i nedre ende av lårbenet. Over kneskjellet løper en bred sene som utgjør fortsettelsen av lårmuskulaturen på lårets framside og som fester seg øverst på skinnbenets framside. Kneskjellets hovedoppgave er å øke kraften fra lårmuskulaturen i det vektarmen i kneet øker svarende til kneskjellets tykkelse. Problemet er imidlertid at det lett oppstår overbelastningsskader rundt kneskjellet som følge av at vinkelen mellom lår -og skinnbenet kan være ugunstig. Dette gjelder spesielt de som er kalvbeinte.

HEVELSE / HYDROPS i kneleddet er typisk ved flere knelidelser. Hevelsen kan komme akutt som ved mere alvorlige skader inne i kneleddet som for eksempel brudd eller fremre korsbåndsruptur. Det er blødningen inne i leddet som er hovedårsaken til hevelsen.

Hevelsen i kneleddet kan også komme i løpet av timer eller til neste dag. Da er det øket produksjon av leddvæske som er hovedårsaken til hevelsen og er et resultat av øket irritasjon av  SYNOVIALHINNEN som kler innsiden av leddet. Eksempel på denne type hevelse kan være meniskskade i leddet eller slagskade der lår og eller skinnbenet får et kraftig slag.

Når man skal undersøke kneet, gjøres først en sykehistorie som kan gi undersøkeren et hint om vilke strukturer som er skadet. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse av kneet der man ser på vinkelen mellom lår- og skinnbenet. Man undersøker på hevelse inne i kneleddet. Deretter palperer en ved kneskjellets nedre og øvre ende samt langs begge leddspaltene. Det gjøres McMURRAYS test og ev. APLEYS tester som kan være positive ved meniskskader. For testing av sidebåndene gjøres tester der man undersøker for instabilitet i benets lengderetning og ved fremre korsbåndskade gjøres Lachmanns test som er en test der man undersøker om skinnebenet kan beveges framover i forhold til lårbenet.

For videre utredning av kneet kan man gjøre en Diagnostisk Ultralydundersøkelse av kneleddet.Man kan se om det er øket hevelse i kneleddet og man kan se om det er skade av båndet som går fra nedre ende av kneskjellet og ned til innfestingen øverst på skinnbenet. Ved Jumpers knee er skaden lokalisert like i underkant av kneskjellet, mens Mb.Schlatter vil gi karakteristiske funn ved innfestingen av senen øverst på skinnbenet.

Meniskene er lokalisert til begge leddspaltene. Normalt er det vanskelig å oppdage skader i dem, men man kan få mistanke om dette hvis det er øket væske som kommer ut der meniskene er lokaliserte (parameniskealecyster). Man kan også se skader på sidebåndene ved at det er øket væske langs båndene ved utspringet av dem. Korsbåndskader kan også sees, men det krever lang erfaring og god apparatur.

KNELEDDSSLITASJE / ARTROSE kan man også se på Diagnostisk UL som små uregelmessige ultralyd-tette fragmenter i leddspaltene eller på kneskjellet. Hvis dette er kombinert med øket væske i kneleddet, kan man være ganske sikker på at det da dreier seg om slitasje i kneleddet.

Ofte må man imidlertid supplere den kliniske undersøkelse og Diagnostisk UL med en MR -undersøkelse

Dette gjelder spesielt ved mistanke om meniskskader, ved mistanke om korsbåndskader og der det er mistanke om kontusjonsskader eller slagskader med ødemdannelse / hevelse i knoklene rundt kneleddet.
Rtg. gjøres for å bekrefte/utelukke bruddskader og slitasjeforandringer i kneleddet.