Menisker

Menisker

Meniskene er to halvmåneformete bruskbiter som ligger inne i kneleddet og som fører til at leddflatene i kneet er bedre tilpasset hverandre.

Hovedfunksjonen er imidlertid å bedre stabiliteten i kneleddet. Før artroskopiens tid ble meniskskader behandlet kirurgisk ved at man åpnet opp hele kneleddet og fjernet hele menisken selv om det bare var en del av den som var skadet. Det var en stor operasjon som det tok lang tid å komme seg etter. Det største problemet var likevel at etter 15-20 års tid,hadde samtlige av de opererte fått slitasjeforandringer i kneleddet. Dette viser med all tydelighet meniskenes betydning for en normal kneleddsfunksjon.

Meniskene består av brusk. Den ytterste kanten av brusken er godt forsynt med blod,mens den indre delen av menisken er avhengig av ernæring fra leddvæsken. Denne produseres av synovialhinnen som kler innsiden av alle ledd ,også kneleddene. Viss det blir betennelse i leddet,vil det skje en øket. produksjon av leddvæske og vi får det vi kaller hydrops eller vann i kneet.

Skader av meniskene kan skje i forbindelse med vridningskader i kneleddet. Typisk vridningsskade i kneet kan man få under fotballspill der man feks står  med tyngden på den skadete foten som så utsettes for en vridningsbevegelse..

Det er flere typer meniskskader. Noen er vertikale og andre er horisontale. Disse kan forekomme fra fortil i menisken (forhornet) via corpus til bakhornet av menisken.De vertikale rupturenen kan igjen deles i radiære og langsgående. En spesiell undergruppe av de langsgående vertikale rupturene er bøttehankrupturen  som har tendens til å slå  seg inn i leddet og som da kan gi en låsning i kneleddet. Får man dette er det indikasjon for snarlig innleggelse i sykehus idet faren for bruskskade ved slike tilstander er stor og på lengre sikt kan en bruskskade før til slitasjeutvikling i kneleddet.

Symptomer: Smerterr på kneets inn-eller utside i høyde med leddspaltene i kneleddet. Er det smerter på kneets innside er dette gjerne kombinert med hevelse i kneleddet. Det er som regel mere smerter ved en meniskskade av mediale menisk sammenlignet med skade av den laterale menisken.

Dette kommer av at den mediale menisken henger fast til leddkapselen på innsiden av kneleddet og denne er rikelig forsynt med smerteførende nerveender.

Funn: Ømhet når man trykker mot leddspalten. Ømheten kan være lokalisert langs hele leddspalten. Pos MCMURRAYS test og eventuelt pos APLEYS test.

Man sikrer diagnosen ved å henvise til MR av kneet. Denne vil vise hvor i menisken skaden er lokalisert og vilken typde skade det dreier seg om. Diagnostisk UL er ikke så god undersøkelse ved meniskskader,selv om man i noen tilfeller er muløig å se skaden også vha UL.

Behandling: Selv om man har fått diagnostisert en meniskskade,vil man ikke i alle tilfaller operere denne. Det kan være at skaden i  seg selv er så liten og symptomene så beskjedne at man vil avvente men eventuell artroskopisk fjerning av meniskskaden. I andre tilfeller kan skaden gro av seg selv.

Viss man velger å operere skaden gjøres dette vha ARTROSKOPI. Viss pas er en ungdom under 20 år ,vil man forsøke å beholde menisken i sin helhet. Man velger da enten å sy meniskskaden med suturer eller man presser de to skadete delene sammen vha plugger. Er man litt eldre, velger man som regel å fjerne den delen av menisken som er skadet ,men man fjerner så lite som overhode mulig for å bevare meniskens stabilliserende funksjon så godt som mulig.

Hos eldre pasienter ( de >50 år) vil meniskskader ofte være forårsaket av degenerative forandringer i meniskene (slitasjeforandringer). Iløpet av de siste årene har man erfart at slike meniskforandringer ikke blir bedre av at man fjerner den skadete delen av menisken og man har derfor gått over til å behandle dem med øvelsesbehandling.

I noen tilfeller vil det utvikle seg en hevelse i leddspaltenivå. På diagnostisk UL kan man se at denne hevelsen er væskefylt og kommer fra menisken som på MR viser seg å være skadet/ degenerert (parameniskealcyste). Det hersker usikkerhet hva man gjør i disse tilfellene.

Kontakt oss




Kontakt oss via telefon for timebestilling. Avlysninger kan gjøres over telefon og e-post senest 24 timer før avtalt time uten gebyr.
Dersom du er usikker på om du burde gå til legen, kan vi gjerne drøfte dette sammen over telefon først. Det skader ikke å ringe.