Hopperkne

Hopperkne

Jumpers knee eller hopperkne er en belastningslidelse som er relativt vanlig hos utøvere som driver med sport som gir stor belastning av knærne. Lagsporter som volleyball, basketball, håndball gir økt sjanse for å utvikle tilstanden

Risikomomenter her er: Høy frekvens av hopp, retningsendringer stopp og akslerasjonsbevegelser. Høy friksjon mot underlaget. Hoppøvelser innen friidrett som lenge, tresteg og høyde er også øvelser med øket sjanse for å utvikle jumpers knee. Også innenfor alpinsporten er tilstanden vanlig. Jumpers knee er en skade av senevevet like i underkant av kneskjellet. Man forstår tilstanden bedre når man kjenner til anatomien: Fra låret kommer den firhodete lårmuskelen, quadratus femoris. Denne fortsetter over kne-skjellet som en bred sene og går videre ned mot øvre ende av skinnbenet der den fester seg.

I underkant av kneskjellet er den omtrent like bred som kne-skjellet og like tykk som det. Kraften fra lårmuskelen overføres til senen som går fra underkanten av kneskjellet og ned til skinnbenet og denne kraften forsterkes ytterligere ved at kneskjellet øker vektarmen ytterlige i kneleddet. Ned bakker og trapper kan således kraften i senen øke med opptil 7ganger kroppsvekten.

Symptomer: Smerter i underkant av kneskjellet er det vanligste symptomet.Ofte kommer det mot slutten treningen for så å gi seg til neste trening. Dagen etter en trening kan man være litt støl og stiv, men det gir seg gjerne. Etterhvert kjenner man det mere og mere. Smertene gir seg ikke til tross for at man blir varm og ømheten under kneskjellet forverrer seg.

Funn: Nå man kjenner i underkant av kneskjellet, finner man øket ømhet.Spesielt hvis man vipper nedre ende av kneskjellet opp og kjenner oppunder kneskjellets nedre ende, vil man kjenne det.

Diagnostisk UL: Det som er typisk er at senevevet som normalt er homogent og lyst grått, vil være mørkere på farge (Hypoeccogent) som følge av at det mere væske i venet enn det skal være. Forandringene kan sees tydelig både i lengdesnitt og på tverrsnitt. Størrelsen av forandringene vil gi et bilde av alvorlighetsgraden av lidelsen.

Behandling: Det er viktig å oppdage at det er et hopperkne man har. Jo tidligere, jo bedre, i det man da kan roe ned belastningen slik at senevevet får anledning til å lege seg. Hvis man har hatt plager i en måned, tar det gjerne tre måneder før skaden er leget. Noen ganger lar den seg ikke lege og man må prøver kirurgi der man spalter senen og skraper ut det sykelige senevevet før senen sys sammen igjen. I noen tilfeller går dette bra, men ofte blir det ikke bedre. Konservativ behandling med eccentrisk trening skal alltid for-søkes. Behandling bør imidlertid alltid gjøres hos fysioterapeut med erfaring fra slike skader.

Kontakt oss via telefon for timebestilling. Avlysninger kan gjøres over telefon og e-post senest 24 timer før avtalt time uten gebyr.
Dersom du er usikker på om du burde gå til legen, kan vi gjerne drøfte dette sammen over telefon først. Det skader ikke å ringe.